Fakta om Gneis

Gneis er den aller vanligste bergart eller bergartsgruppen i Norge, og er en omdannet bergart. Omdaninngen skjer samtidig med deformasjonen av bergarten, under jordskorpen ved høyt trykk og høy temperatur. Da dannes Granittisk gneis.

Gneis er knyttet til grunnfjell og gamle fjellkjeder over hele Jorden. Derfor finner vi gneis over det meste av landet. Vi finner det både i grunnfjellet og i de kaledonske bergartene.

Øyegneis er en type av granittisk gneis, der store øyeformede feltspatkorn ”svømmer” i en mer finkornet grunnmasse. Vi har brudd i bl.a. Sogn og fjordane.

Migmatittgneis er en type gneis som har vært nede på store dyp i jorda, og delvis har blitt smeltet der, så steinen får et årete og marmorert utseende. (Se bildet) To varianter brytes i Øst-Finnmark.
De lyse lagene består av kvarts som er et hardt mineral som kan kjennes igjen ved at det kan ripe glass, og feltspat som krystalliseres i dyp- og dagbergarter. De mørke lagene er rike på glimmer også kalt kråkesølv, er mineraler som lett kan deles opp i tynne flak. Da sier vi at glimmer har en ”Kløvegenskap”. De enkelte lagene i gneisen kan være fra noen få cm til flere meter tykke.



Gneisen blir brukt som byggeråstoff og som naturstein. (fasader og brostein). Den er bl.a. blitt brukt til å bygge opp Ålesund etter bybrannen i 1904.